Close

Om Oss

Om Rederiet Hotell

Rederiet Hotell ble oppført av skipsreder Andrew S. Glastad i 1958 som hovedkontor for A/S Mosvolds Rederi, et rederi som opprinnelig ble startet av Martin Mosvold i 1910. Bygningen ble tegnet av den kjente arkitekten Thilo Schoder, som var aktiv på Sørlandet i denne perioden.  Førti år senere, i 1998, flyttet Mosvolds Rederi til nye kontorer på Gåseholmen i Farsund, og det gamle bygget ble solgt og bygget om til hotell med 12 gjesterom.  I 2008 kjøpte Glastad-familien tilbake hotellbygningen, og satte i gang et omfattende oppgraderingsprogram – herunder åpning av a la carte-restaurant i nyoppussede lokaler.

Nabobygget, som kalles Reymerts hus, ble kjøpt i 2008.  Dette er et av Farsunds eldste bygg, hvor familien Reymert har bodd i flere generasjoner.

Reymerts hus ble bygget om og ytterligere 5 gjesterom ble tilføyd. Hotellets to bygninger representerer hver sin historie om viktige tidsepoker for Farsund; Reymert-huset står fra kapertiden og de hvite seils tid, mens hovedbygget er et symbol for den motoriserte skipsfarts storhetstid i Farsund.

Rederiet Hotell har en fantastisk beliggenhet med utsikt over havnen i Farsund og byens historiske sentrum.  Hotellet har restaurant, bar og 17 hyggelige rom, inkludert suite og familierom.

Kurs og konferanser kan arrangeres enten i hotellets lokaler eller i nabobygget, det storslåtte rådhuset i Farsund – Husan.

Rederiet Hotell
tolket av
Vetle Lid Larssen

Vetle Lid Larssen (f 1960 I Stavanger) er en direkte og klartseende skribent fra blant annet Morgenbladet, Aftenposten og Dagbladet, og har utgitt flere romaner og essays. Han har mottatt Gullpennen (1991), Oslo og Bærum Riksmålsforenings pressepris (1991) og Sarpsborsprisen (1996). Hans romaner er oversatt til blandt annet dansk, tysk og italiensk. Lid Larssen har også jobbet som frilansereporter for NRK og TV2.

Rederiet Hotell:

Hvis man reiser til Lyngdal og tar feil i krysset, havner man i Farsund. Ferden går raskt nedover langs den ville, lakserike Lygna. Den smale Agder-dalen er mørk og fuktig. Et øyeblikk tror man det er slutt. Så er man der. Ikke et vondt ord om Lyngdal. I Lyngdal er det egen radiostasjon og tilbud på kjøttpølse.  Men Farsund har sjel. På Rederiet Hotel nede i den gamle havnen i Farsund bæres det inn en sjokoladefondant. Kelneren som marsjerer den inn ser ut som om hun kommer med Norges kronregalier.  «Dette er verdens beste sjokoladefondant,» sier hun høytidelig. «Gammel oppskrift fra Farsund»? spør jeg. «Fra Nepal». En gang var Farsund kystens sentrum, redernes høyborg, bindeleddet til verden for hele regionen.

Skip strømmet ut fra den vakre, intime havnen til fire verdenshjørner.
Farsund var en by man forlot. Men også en by man vendte tilbake til; med impulser, utsyn, kunnskap. Som Hari. Født i Katmandu, utdannet i London, håndbåret til Farsund som kjøkkensjef på Rederiet Hotel. Menyen hans avspeiler verden. Med én fot i Agder. Og sjokoladefondanten ER verdens beste. Det er som å ete seg inn i hjertet av sort fløyel.

Farsund er storslått, vakker, og hyggelig – uten å være påtrengende. Den gamle skipsfartsbyen strekker sine aner helt tilbake til kaperfarten – og enda lenger. I patrisiervillaene som kranser havnen glimter det til i vinduene, som om byen nettopp har våknet etter en lang søvn.

Der Risør er oversvømmet av velstående østlendinger og Arendal beleires av campingturister i flis, er Farsund ennå uberørt. Sørlandets best bevarte hemmelighet, plassert under kneskålen akkurat der Norge gjør en bøy, mellom vestlandske fjell og sørlandske knauser, innrammet av buede strender og dansk klittelandskap, med storhavet inn fra alle kanter.

På Rederiet Hotell er Piggvaren fra Kvinesdal. Vinen fra Syd-Afrika. Og utsikten norsk.  De gamle rederkontorene til familien Glastad som en gang summet av hektisk aktivitet, fylles nå av reisende, spisende og drømmende.  For dette er ingen bygning hentet ut fra Kaptein Sabeltanns klisjéfylte seilskutetid.  Hotellet inneholder ikke utstilte sekstanter, loggflyndrer eller tunge skutemalerier med blafrende genoaer og den norske løve i toppgalanten. Rederiet Hotell avspeiler 1950- og 60-tallets redereventyr i Farsund; skutene på veggen heter ikke “Svanen” og “Mathilde”, men “Mega Bay”, “Sea Brook” og “Tasmanian Achiever”. Ja, fortiden inne i denne bygningen er ingen fjern drøm. Den er et dynamisk nærvær, et pust fra en tid som nettopp er over. I dette bygget ble det grunnlagt formuer.  Farsund er den eneste byen i verden som har hatt flere redere enn frisører. De preget byen.

Restauranten er smal, effektiv og nøktern, rommene elegante og smakfulle, stemningen avslappet og velvillig.  Bare i redersuiten i annen etasje, med sine dypblå sofaer, mørke bokhyller og sitt gedigne ildsted trer man inn i en verden som anger av dry martinis, hvitsnippede meglere og en tid da overklassen fortsatt visste forskjell på karbonadedeig og entrecote.

Å sove på Rederiet er som å sove på dekket av et skip.  Byen ligger under en, for et øyeblikk siden fylt av seilskuter, bulkskip og et yrende havneliv. Nå en drøm; men ennå levende, eventyrlig, ja, anderledes. På Rederiet Hotell sover man med et ben i fortiden. På en pute fra i dag.